Styggen!

Mye har skjedd i livet mitt de siste månedene. Dette er hva jeg føler...

------

Hvorfor meg?

Hvorfor noen?

Dette monsteret ingen vil møte

-hvorfor er ikke monstre søte?

Det svarte, stygge dyret...

Styggen!

For meg betyr du ikke en dritt!

men du invaderer livet mitt

-som om jeg har gjort deg noe

Kan du ikke bare forsvinne ut av livet mitt?!

Styggen!!

------

#fuckcancer

Tvillingmamma!

Puh... Nå er det lenge siden jeg har blogget. Jeg hadde en intensjon om at denne bloggen skulle jeg klare å holde liv i. Jeg mener, hvor vanskelig kan det være. Men det krever litt tid og jeg bøyer meg i støvet for toppbloggerne :)

Men her har det skjedd mye kan tro! 2. Juni ble jeg mamma til to vidunderlige små barn. De kom fem uker før termin og var ganske små. De trengte litt starthjelp med pust og mat men etter to uker kom vi hjem fra sykehuset, helt alene med ansvaret for et sett tvillinger.

Jeg skal ikke romantisere det å ha barn, for slitsomt er det. Veldig intenst og krevende og ganske overveldende. Det er dager hvor jeg helst skulle puttet de tilbake der de kom fra, mens andre dager forstår jeg ikke hvordan jeg skulle vært foruten disse to, som jeg blir mer og mer glad i.

Morsfølelsen satt først etter en stund. Jeg er faktisk ikke helt sikker på om den er her for fullt enda, men mitt instinkt til å beskytte og ta vare på de er her til de grader og når de smiler så gjør det hele dagen min.

Jeg er glad jeg ventet med å få barn for livet er snudd opp-ned, og jeg må innrømme at jeg noen dager lurer på om det var dette livet jeg ville ha.

- Men så smiler de og gir litt respons igjen og da er alt glemt. Merkelig, men helt sant!

Her er mine to mirakler

Våre to hjerter

2.juni kom våre to hjerter til verden.

De kom 5 uker før termin så det har vært noen tøffe tak i starten men nå ser det ut til å stabilisere seg, og vi kan forhåpentligvis reise hjem fra sykehuset om noen få dager :)

Vi ble overflyttet fra Riksen til Drammen Sykehus og jeg kan ikke skryte nok av de her.

Her er Emilie og Jonathan, våre nye familiemedlemmer som vi allerede har blitt så glade i <3

Lillejenta i magen har vokst

Idag er vi lettet, veldig lettet! De siste tre ukene har vi vært til undersøkelse to ganger i uka for å observere veksten på lillejenta vår. Vi ble så bekymret da de sa at hun ikke vokser like mye som de ønsker. Lillegutt er for øvrig større enn gjennomsnittet.

Var nervøse for timen på sykehuset idag men heldigvis har hun vokst siden sist og per idag står alt bra til med begge to :)

33 + 2 uker idag <3

Photoshoot Gravidbilder

For et par helger siden var vi på Vestre Frogner Gård og tok disse fantastiske bildene.

Jeg er så fornøyd med bildene og må få skryte av Lunde Foto og Miriam som fanget magiske øyeblikk :)

#lundefoto

Siste 17.mai uten barn

Imorgen reiser vi til Rakkestad og feirer 17.mai slik Christer gjorde da han vokste opp. Det føles litt rart men også veldig fint. Dette blir vår siste 17.mai vi feirer "bare vi to". Til neste år er vi fire... Fire hjerter, dobbelt så mye kjærlighet <3

For nå er det virkelig nedtelling. Jeg er i uke 32. Vekstkurven på lillejenta har stoppet litt opp og på sykehuset i forrige uke fikk vi beskjed om at vi må forvente å bli foreldre før termin. Skal tilbake på sykehuset til mandag og derfra må vi ta det som det kommer.

Det er mye liv i magen og ingenting som tyder på at de ikke rører seg ihvertfall. Eller hva sier bildet?? :)

Magen vokser tydelig fra dag til dag. Jeg nyter det, selv om det begynner å bli litt tungt.

Vi har langhelg på hytta og passer på å nyte tiden alene, før vi skal nyte tiden som nybakte foreldre - ganske snart <3

Babyshower!!:)

Igår ble jeg overrasket med mine herlige jenter på døra. De hadde med kaker, ballonger, gaver og masse godt humør.

Med stor mage og lite som skjer om dagen var dette en skikkelig opptur.

Jeg ble veldig overrasket og veldig rørt. Gode venner er fantastisk :)

Å sette nye liv til verden

Jo nærmere jeg kommer termin jo mer tenker jeg på hvor god mor jeg kommer til å bli. Oppdragelse er vanskelig og jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg skal klare å få tvillingene til å få de riktige verdiene og holdningene her i livet. Det er mange som går på en smell og havner i feil miljø, selv med flotte foreldre som har de rette verdiene.

Hva om jeg ikke klarer å overbevise de om hva som er rett og galt, empati, fornuft og å ta de rette valgene... Det er veldig skremmende å skulle ha ansvaret for å sette to nye liv til verden.

En ting er ihvertfall sikkert: De skal få all verdens med kjærlighet!

Vugge til tvillingene

Nå har vi fått på plass vugga til tvillingene ??det er forhåpentligvis en stund til de kommer men nå begynner det å ligne på et barnerom.

To små i magen og sykmeldt

Jeg er i uke 27 og er nå sykmeldt frem til fødsel, så jeg får slappet av nok og unngår problemer eller for tidlig fødsel. Det er jo to små som vokser inni denne stadig større magen og jeg begynner å bli tung.

Men formen er fin og jeg er inne i en god periode så jeg tenker at det er viktig å ikke bli sengeliggende i denne perioden. Jeg startet derfor dagen langs Akerselva og har virkelig klart å slappe av, men vært i bevegelse.

Det er en fin tid i møte :)

For en dag!

En herlig dag i Oslo 2. påskedag :) Vi lå inne og glana tv i flere timer før vi fant ut at det var for gæli å ikke nyte det fine været ut. Så vi dro ut, kjøpte oss en is og nøyt den på en krakk med utsikt over Oslo.

Herlig eller?? :)

Morgenstund har gull i munn

Da vi våknet idag foreslo Christer at vi skulle gå en tur før frokost. Jeg elsker å bo så nære marka!

Deilig start på dagen <3

Om to-tre måneder skjer det

Det nærmer seg med stormskritt og vi er langt fra forberedte. Men blir man egentlig noen gang det?

Jeg sa til Christer her om dagen at han må regne med at jeg får litt panikk den dagen vi kommer hjem med to babyer, og det går opp for oss at de kun er vårt ansvar - for resten av vårt liv!

Skummelt og fint på en gang :)

Jeg velger lykke, hva velger du?

Hverdagen kan møtes på to måter:

Med bekymringer over det man ikke har kontroll over eller å møte dagen med et smil.

Vi har til enhver tid to valg. Det er enten å la seg rive med av det man tror forventes av en, eller bestemme seg for hvordan en skal takle det.

Dette er mitt liv og jeg velger å være lykkelig.

Nettopp! Jeg VELGER å være lykkelig. Det er ikke noe som kommer av seg selv hver dag. Men til enhver utfordring stiller jeg meg spørsmålet: Hvordan velger jeg å takle dette?

Det trenger ikke å være enkle valg, men målet med utfallet er det samme. Jeg kan velge å bli sur, sint, lei meg, rasende... Og ofte blir jeg akkurat det. Men så tar jeg meg sammen og spør meg selv "gagner dette meg?". Hvis ikke, hva velger jeg å gjøre for å få det bedre?

Jeg velger lykke, hva velger du?

Påskeharen har vært her!!

Da jeg kom hjem fra jobb idag lå det TO påskeegg og ventet på meg, bare til meg. Så mye deilig!!!

I påsken er det lov å spise akkurat hva man vil, ikke sant? :)

Påsken skal nytes!

Endelig påske! Den skal nytes med masse godis, kjærlighet og levende lys. Min kjære ble veldig glad for påskeegget han fikk, for det inneholdt masse god øl :)

Påsken skal brukes til avslapping, god mat og en liten rundtur på familiebesøk.

Hvilke planer har dere? :)

Hekle babyteppe - trenger råd

Jeg har aldri heklet før men ble så inspirert til å prøve da jeg så dette:

Så hvorfor ikke prøve:) Jeg har fått til noen fine blomster men jeg skjønner ikke hvordan jeg kan sette de sammen på en fin måte. Noen som vet??

Her er mitt resultat så langt:

Her er linken jeg ble inspirert av, om noen vil prøve selv også :)

http://tusenideer.no/har-du-lyst-til-lage-et-slikt-teppe-kan-du-se-hvordan-du-hekler-de-sote-blomstene/

Her ligger vi og venter

Nå er vi i uke 22 og begynner å bli livlige inni her <3

Realitycheck - Hjelp, jeg er gravid!

Jeg har vært innom hele spekteret med følelser og tanker. I første trimester savnet jeg en bekreftelse på at dette er normalt, så derfor vil jeg dele dette med andre som evt gjennomgår det samme. Jeg er nå mot slutten av andre trimester og føler mye mer glede enn jeg gjorde da.

Her er en liten oppsummering av frykten og nedturen jeg fikk i første del av svangerskapet.



Man skal være takknemlig for at man kan få barn. Og vi ER virkelig det altså. Vi tar det ikke for gitt og føler oss priviligerte som er så heldige. Men så kommer alle disse tankene da..

Er vi klare for det?

Jeg tør ikke føde!

To stykker??

Kommer forholdet til å takle dette?

TENK om det hadde vært en av hver.. Jeg har så lyst på en jente!



Jeg føler at det er utakknemlig å tenke slik. Føler meg litt slem, egentlig. Tenk om jeg ønsker meg en jente så høyt, at jeg blir skuffet om det blir to gutter..
Og hvem er jeg, som er så heldig å ha to babyer i magen mens andre som ønsker dette høyere enn alt i verden ikke kan få barn...?

Man får en skikkelig realitycheck gjennom svangerskapet, det er helt sikkert. Men er jeg overbevist om at dette er helt normalt. Det er vel en prosess man skal gjennomgå. Jeg aner jo ikke hva som venter, uansett hvor mye jeg tenker, grubler og leser om det. I mitt hode opplever jeg at jeg har svartmalt en del, at jeg er forberedt på det værste - men at det kommer til å bli enda værre..




Tenk å si noe sånt! Jeg skal få to babyer, som er et resultat av kjærligheten mellom min fantastiske mann og meg... og så tenker jeg sånn!
- Jeg er redd for at forholdet vårt ikke skal takle dette. Jeg er redd for å ikke få sove. Jeg er redd for å bli så utslitt at jeg blir deprimert og kynisk. Jeg finnes jo ikke kynisk i utgangspunktet. Jeg er så redd for at vi skal gå i tottene på hverandre fordi det blir for mye for oss å takle. Jeg er så redd for at vi skal ende opp under statistikken som skilte foreldre.






Jeg er så redd for å miste det livet jeg trives så godt med. Tenk om dette ikke er noe for meg, og tenk om jeg blir ulykkelig. Det er ingen vei tilbake...




Dette er tanker jeg har hatt på det værste. Men som sagt så har dette endret seg og jeg er nå en fase hvor jeg har begynt å glede meg til å få disse to små, sammen med min kjære <3
Kan tro jeg har hatt noen runder med meg selv! :)

Da vi fikk vite at det er tvillinger

Jeg var tidlig ute med ultralyd. Mamma har hatt livmorhalskreft som hun bekjempet

Jeg har derfor gått til gynekolog en gang i året for å sjekke at alt er bra med meg også. Det var derfor jeg ville ta en ekstra sjekk så raskt som mulig etter at vi fant ut om graviditeten, så i uke 7 var vi på første ultralyd. Siden jeg var så kort på vei ble testen tatt innvendig, og vi var selvsagt litt spente begge to.

Christer har aldri vært hos en gynekolog før og hele opplevelsen med sjekk, "instrumeneter" o.l var nok ekstra overveldende for han.

Det var ikke så lett å se hva skjermen viste, men da gynekologen smilte og spurte "Ser dere det jeg ser??" så forsto jeg det.

Christer sto der som et stort spørsmålstegn, så gynekologen pekte på skjermen og sa at det var to der inne.

Stakkars, herlige mannen min... med en litt overveldene opplevelse fra før så tror jeg han glemte å puste i en periode der... Han ble likblek, svettet og måtte sette seg ned på huk for å ikke besvime. Vi ble så opptatte av han at resten av undersøkelsen ble avbrutt, og Christer ble geleidet gjennom venterommet og bort til en seng. Der ble han liggende en god stund før han kom seg på bena igjen :p

Pusse opp barnerommet - hvilken farge tro?

Har vært ute og handlet maling og skal nå omgjøre gjestrommet til et barnerom <3

Sovesofa, skrivepult og "voksenvegg" skal ut, og inn skal ny farge på veggene, sprinkelsenger og garderobeskap.

Siden vi får en liten gutt og ei jente blir det hverken rosa eller blått. Noen som vil gjette??

Dagen jeg fant ut jeg var gravid

Via Core Fitness Lab gjennomgikk vi noe som heter "8 weeks". Dette er en trening -og kostholdsplan over 8 uker, som innebærer enorm dedikasjon. Et veldig bra opplegg som vi gikk inn i med fullt fokus. Vi trente masse styrke, fikk i oss nok proteiner, karbohydrater og kalorier basert på mål vi satte oss. Og selvsagt ikke noe alkohol (et glass vin i uken var lov).

Et perfekt opplegg for en kropp som ønsker å bli gravid, ikke sant?

Vi hadde pratet om barn en stund, litt løst egentlig. Etter vår siste ferie på Dominikanske Republikk fant vi ut at "søren heller..". Jeg har gått på p-piller siden jeg var 17 år og har lest at det da kan ta lang tid før det skjer noe dersom jeg slutter. Vi tenkte at vi aldri kommer dit at vi føler oss helt klare, men det passer inn i livet vårt. Så jeg sluttet på pilla i august, med tanke om at vi kunne ta det rolig og se hva som skjer, og muligens bli gravide et års tid senere.

En måned tok det!

Fredag 31. oktober skulle vi på hytta. Siden vi kom fra hver vår ende hadde vi avtalt å møtes på Rygge Storsenter for å handle litt først. Det var i bilen på vei til Rygge at det gikk opp for meg. Jeg vet ikke hva som trigget det, for tanken om å bli gravid lå egentlig ikke der, men noe sa meg at jeg burde ta en graviditetstest. Og i det øyeblikket visste jeg det bare.

Jeg gikk på apoteket og kjøpte en test før Christer kom. Da var jeg allerede overbevist om resultatet og ville bare ha en bekreftelse. Så "romantisk" var det, at jeg tok testen på doen på senteret :) Og jammen viste den ca 4-5 uker på vei... Jeg tror rett og slett at jeg på en merkelig måte visste dette, for jeg ble ikke sjokkert og fikk ikke panikk. Men hvordan fortelle det til Christer? Vi hadde jo ikke pratet om dette siden jeg sluttet på pilla i august.

Så jeg kjøpte en gaveeske med en sløyfe rundt, la testen i esken, pakket den inn og tok den med ned på hytta. Og han ble så glad da han fikk gave. Han elsker overraskelser! hehe... men uttrykket hans da han etterhvert forsto hva det var som lå oppi var priceless. Jeg tror ikke han helt forsto det, selv om han skjønte hva det var. Det ble noen tårer og smil og så ble vi sittende i sofaen ganske apatiske.

Vi ble enige om at det ble litt mye å fordøye, så vi reiste hjem igjen for å kunne ha en TV å hvile tankene på :p

Det er jo en av de største tingene man skal bearbeide og forstå her i livet <3

Gravid og glad i øl

Da jeg ble gravid tenkte jeg at jeg kom til å savne rødvin på lørdagskveldene, men det har gått overraskende fint uten :) Men etter mange helger med brus og juice måtte jeg teste ut alkoholfri rødvin... Noen som har testet?? Fyameg!! DET var ikke godt.

Heldigvis er jeg veldig glad i øl for det finnes mange gode alternativer. Og nå har jeg funnet en favoritt. Denne sto og lyste mot meg i butikken her om dagen. Tror den er ny og jeg kan virkelig anbefale å smake på denne. Clausthaler pale Lager smaker skikkelig øl - Jippi!!! :)

To av alt

Det er noe spesielt med babyklær... Alt er så fint og søtt!

Er det rart tårene kommer når jeg får gaver som dette? Realiteten kommer kastet på en, selv om det er vanskelig å forstå at VÅRE babyer snart skal bruke dette <3

Vi blir en familie...

Vi har alltid elsket å reise. Å få oppleve litt andre type steder enn vanlige sydenturer og luksushoteller har nesten vært en liten lidenskap for oss. Vi har backpacket oss gjennom Mexico, Mellom-Amerika og Sør Amerika sammen, og bryllupsreisen gikk til Madagaskar. Dette har lagt grunnlaget for et stabilt og godt forhold, for vi har virkelig fått utfordret oss selv og hverandre under disse reisene. Fantastisk! Jeg er takknemlig for dette grunnlaget idag, for jeg føler at jeg vet at vi kan takle mye sammen.

Tenk det.. Vi blir en familie. Vi må bli voksne og ansvarlige. Jeg vet ikke om jeg er klar for det, men nå må vi jo bare!
Vi er gode på å sette pris på de små tingene. De små tingene som gir oss fleksibilitet...de små tingene som gir oss mulighet til å ligge i senga en hel dag...de små tingene som gir oss mulighet til å gå ut og spise når vi vil... De små tingene som gir oss mulighet til å dra på en lengre ferie sammen uten å planlegge.
- Så hva med dette nå?? Det er jo de små tingene som gjør livet vårt komplett, som bygger vårt forhold sterkere hver dag. Det er jo disse tingene som gjør at jeg er lykkelig. Hva skjer med oss nå??

Det blir nok ingen dans på roser å være førstegangsforeldre med tvillinger, men med så mye kjærlighet som vi har til hverandre så tenker jeg at det nå vil bli dobbelt så mye kjærlighet når vi blir en familie på fire <3

 




Dette er meg

Etter at jeg møtte min store kjærlighet for drøyt 5 år siden har det skjedd så utrolig mye og jeg sitter her med en stor takknemlighet over livet jeg nå har.

Jeg er nå 20 uker på vei med tvillinger og jeg må innrømme at tiden etter at vi fant ut at vi skal ha barn har inneholdt mange nye følelser. Min opplevelse av å få vite at det er to babyer i magen min startet med en skremmende følelse og frykt for hva dette innebærer. Det har tatt meg mange uker å bli komfortabel og å akseptere hva som er i ferd med å skje, og det er bl.a denne reisen jeg ønsker å dele med andre.

 



Les mer i arkivet » Juli 2016 » August 2015 » Juni 2015
Heltopp

Heltopp

35, Oslo

Navnet på bloggen spiller på mitt eget etternavn, og selv om ikke livet er heltopp hele tiden så er det jo viktig å sette pris på alle sider av det :) Jeg venter tvillinger til sommeren og er veldig spent på den reisen!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits